2020

Memoarkonferansen 2020

Samtids- og krisedokumentasjon

Audun Kjus - Fyrstekonservator, Norsk Folkemuseum - leiar av Norsk etnologisk gransking

Liv Bjørnhaug Johansen - Temaredaktør “Sykepleien” og ansvarleg for temanummeret "Koronadagbøkene" - Opptak publisert

Thanushiga Rajah - Aktivitetsansvarlig og gruppeleder ved Norsk teknisk museum

Torhild Skåtun - Museumspedagog Norsk teknisk museum, PhD-kandidat University of Leicester

Ageliki Lefkaditou - PhD, forsker ved University of Leeds, UK og filmprodusent ved Artic Light

Kathrin Pabst - Fyrstekonservator VestAgdermuseet, prosjektleiar for "Identity on the line"

Munnlege kjelder er viktige i all samtidsdokumentasjon: Munnleg fortel aktørar og augevitne meir umiddelbart, meir nyansert, meir fullstendig. Og fleire fortel munnleg enn skriftleg. Når krisa - brått og uventa - er over oss er det tid for å "samle minner medan dei blir til":

• Korleis fortel dei som står midt oppe i det om hendingane? Og korleis endrar forteljingane seg frå veke til veke? Kva blir borte med krisa - og kva nytt oppstår i henne?

• Men er det etisk forsvarleg å be folk i krise om "forteljingar utan filter"?

• Kva slags maktrelasjonar finst mellom den som spør og den som fortel? Er det forskjell på ein forskar som spør ein informant og ein frivillig lokalhistorikar som ber ein nabo om å fortelja?

• Er det viktig å bygge nasjonalt beredskap for krisedokumentasjon?

Personvern og ytringsfridom

Inger Christine Årstad - Avdelingsleiar for formidling, arkiv og foto i Mjøsmuseet

Malin Thor Tureby - Biträdande professor ved Universitetet i Linköping, styremedlem Oral History i Sverige

Vidar Enebakk - Sekretariatsleder, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (Opptak av foredrag er tilgjengeleg)

Per Christian Magnus - Leder, Senter for undersøkende journalistikk

Framveksten av munnleg historie (oral history) som fagfelt og kultursjanger synleggjer stor usikkerhet og ulik praksis på etikkens område. Forskingsetikken reknar munnlege kjelder som personsensitivt materiale, som i utgangspunktet skal anonymiserast og slettast med mindre det eksplisitt er avtalt noko anna. Presseetikken reknar munnlege kjelder som likestilte med skriftlege, med det same kravet til presseetisk varsemd og ytringsfridom. Arkivetikken har som grunnregel at alt arkivert - munnleg like godt som skriftleg - skal vera tilgjengeleg for alle, i det minste etter ei maksimal sperretid. ICOM sitt museumsetiske regelverk inneheld ikkje noko eksplisitt om etikk kring munnlege kjelder, og det er så langt uklart om dette kjem til å endre seg i den pågåande revisjonen.

Er det usikkerhet rundt kva som er det rette balansepunktet mellom personvern og ytringsfridom som skapar dette spriket?

• Kven eig ei livsforteljing? Og kven eig rettane til opptak av livsforteljingar?

• Kven har rett til å bestemma korleis slike opptak kan brukast?

• Kva er likt og kva er ulikt – etisk sett – mellom skriftleg og munnleg kjeldemateriale?

• Er det god etikk å transkribera, anonymisera og sletta munnleg kjeldemateriale?

• Kva er eit informert samtykke i delingskulturens tid?

• Er det sant at «alle har ei forteljing å dela» - og er slik deling ein del av ytringsfridomen?

Minnespor

Bjørn Enes - leiar og prosjektmedarbeidar i Memoar

Vibeke Flesland Havre - Skodespelar, regissør og dramatikar

Sondre B. Hvam - Konservator / forskar, Flyhistorisk Museum Sola / Jærmuseet

Sølvi Westvang og Marianne Grønnerud - Glomdalsmuseet / Anno Museum, Elverum

Maryam Adjam - Forskare, postdoktor vid Institutionen för Kultur- och medievetenskap, Umeå universitet