Invitasjon til Memoarkonferansen 2020
 Påmelding her: Konferansen skjer også i år i Bergen off. Bibliotek, nokre få skritt frå jernbanestasjonen. Konferanseleiar blir Line Førre Grønstad frå Memoar. På grunn av smittevernsituasjonen får berre 40 deltakarar plass til å delta fyssisk. Men det vil bli mogleg å fylgje konferansen som webinar - og konferansen vil bli gjennomført uansett. Dersom smittevernsituasjonen forverrar seg, blir konferansen heildigital. I forkant av konferansen er det planlagt to arrangement/webinar som deltakarane også kan delta i: Arbeidsmøte om Senter for munnleg historie og Arbeidsverkstad for frilansarar.
Samtids- og krisedokumentasjon  Liv Bjørhaug Johansen - Temaredaktør “Sykepleien” og ansvarleg for temanummeret "Koronadagbøkene" Thanushiga Rajah - Aktivitetsansvarlig og gruppeleder ved Norsk Teknisk Museum Torhild Skåtun - Museumspedagog Norsk Teknisk museum, PhD-kandidat University of Leicester Ageliki Lefkaditou - PhD, forsker ved University of Leeds, UK og filmprodusent ved Artic Light Munnlege kjelder er viktige i all samtidsdokumentasjon: Munnleg fortel aktørar og augevitne meir umiddelbart, meir nyansert, meir fullstendig. Og fleire fortel munnleg enn skriftleg. Når krisa - brått og uventa - er over oss er det tid for å "samle minner medan dei blir til":
Personvern og ytringsfridom  Malin Thor Tureby - Biträdande professor ved Universitetet i Linköping, styremedlem Oral History i Sverige Vidar Enebakk - Sekretariatsleder, Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora Per Christian Magnus - Leder, Senter for undersøkende journalistikk Framveksten av munnleg historie (oral history) som fagfelt og kultursjanger synleggjer stor usikkerhet og ulik praksis på etikkens område. Forskingsetikken reknar i munnlege kjelder som i personsensitivt materiale, som i utgangspunktet skal anonymiserast og slettast med mindre det eksplisitt er avtalt noko anna. Presseetikken reknar munnlege kjelder som likestilte med skriftlege, med det same kravet til presseetisk varsemd og ytringsfridom. Arkivetikken har som grunnregel at alt arkivert - munnleg like godt som skriftleg - skal vera tilgjengeleg for alle, i det minste etter ei maksimal sperretid. ICOM sitt museumsetiske regelverk inneheld ikkje noko eksplisitt om etikk kring munnlege kjelder, og det er så langt uklart om dette kjem til å endre seg i den pågåande revisjonen. Er det usikkerhet rundt kva som er det rette balansepunktet mellom personvern og ytringsfridom som skapar dette spriket?
 Minnespor Evy Andersen - Fotoarkivar i Troms og Finnmark fylkesarkivar Sondre B. Hvam - Konservator / forskar, Flyhistorisk Museum Sola / Jærmuseet Maryam Adjam - Universitetslektor etnologi, Universitetet i Uppsala (postdok medievitenskap, Umeå)  Ola Aas og Alex Fredsvik: Kvalfangst i Innlandet. I tiåret fram til "Det fyrste norske oljeeventyret" kulminerte tidleg på 1960-talet, var det mangel på sjøfolk i Noreg - for på same tid hadde handelsflåten sin gullalder. Ein foretaksom tilsett på Arbeidskontoret på Gjøvik greip sjansen, og sende busslast på busslast til Sandefjord, med 15-16-åringar som knapt hadde fartstid på Mjøsa. Dei drog om hausten og kom heim om våren, og mange hadde knapt sett land i mellomtida. Dei siste åra har dei funne tilbake til kvarandre, i foreininga "Øyas venner". Der har også Ola og Alex vore med videokamera og sikra forteljingane for ettertida.  Evy Andersen: Når foto blir levande Fotoarkivar og fotograf Evy Andersen er inne i eit stort arbeid for å sikre levande forteljingar til fotoarkivet i Troms og Finnmarks Fylkesbibliotek. I prosjektet "Sikring av Finnmarks analoge historie 1950-2000" går ho opp spora etter kjente og ukjente fotografar som har dokumentert levd liv, og sikrar munnleg historie for ettertida, mellom anna gjennom videointervju med forteljarar som hugsar korleis bilder var til eller samanhengane dei er tatt i. (Dette bildet er frå utstillinga om Elisabeth Meyer, som Fylkesbiblioteket opnar i Karasjok i juli 2020. Meyer fotograferte samiske område i Finnmark i 1940 og 1949).  På 1950-tallet forberedte Luftforsvaret seg på en krig som kunne komme når som helst. Øvelser og beredskap førte til hektisk aktivitet ved de norske skvadronene. De norske militærflygerne var innforstått med at de når som helst risikerte å måtte ofre alt – hvilket mange av dem også gjorde. Til tross for de store tapene i menneskeliv, er Luftforsvarets og flygernes historie i etterkant av andre verdenskrig en forholdsvis ukjent del av norsk historie. Dette ønsker vi å gjøre noe med nå (Les meir).  Då Glomdalsmuseet fekk oppdraget med å bygge eit nasjonalt museum for tater- / romanihistorie i 2006, vart eit av fleire resultat nettutstillinga Latjo drom. Nå arbeider museet med å oppdatere denne utstillinga, mellom anna gjennom å tilføre utdrag av munnleg kjeldemateriale som er samla i mellomtida. Sølvi Westvang er masterstudent som deltar i dette arbeidet. Ho har elles lang erfaring både frå frivillig og profesjonelt kulturvern og formidling.  Mot slutten av den andre verdskrigen flykta tusentals estlenderar over Østersjøen til Sverige. Meir enn seksti år seinare tok etnologen Maryam Adjam til med å intervjue overlevande og slektningar av dei. Ho har fylgd 14 nøkkelpersonar gjennom lang tid og vore med dei tilbake til Estland. Boka med same tittel som foredraget handlar om kva som hender når forteljingane møter plasser og miljø som flyktingane ein gong flykta frå. Maryam er universitetslektor ved Institutionen för kulturantropologi och etnologi i Uppsala. Tid og stad: Påmelding: Foredragshaldarane vil bli oppmoda om å kome til Bergen så sant det er mogleg. I tillegg vil dei fyrste som ber om det, få plass i salen. Berre 40 får plass i salen - inkludert foredragshaldarane. Dei fyrste påmeldte får plass i salen Resten er velkomne til å delta på videokonferanse (webinar)
Memoarkonferansen fredag 23/10 - Bergen off. bibliotek, Auditoriet i underetasjen og videostreaming:
Memoarkonferansen laurdag 24/10 - Bergen off. bibliotek, Auditoriet i underetasjen og streaming.
Søndag 25/10
|
